Da legger vi gårsdagens kamp og noe krasse innlegg av kampen bak oss. For de som ikke har rukket å lese det så kan du det ved å scrolle nedover siden eller finne den i arkivet på høyresiden.

Nå har 1/3 av sesongen blitt gjennomført og serien har startet å sette seg. Vi ser på hva som har skjedd i forhold til forventninger før sesongen og naturligvis i forhold til hvordan vi tippet de. Vi tar det i forhold til hvordan tabellen ser ut nå pr 19.5.

Fart:                                                                                                                                Har blitt den kasteballen alle trodde på forhånd. Står med 0 poeng, har dog 1 scoret mål i snitt pr kamp, men har forferdelige 4,7 i snitt bakover. Da de ble slaktet 8-2 mot Stabæk på Nadderud greide de likevel å score 2 mål, noe ikke noe lag har greid siden Fløya i 2009 på Nadderud. Om det er noen trøst!

Kattem:                                                                                                                          Det skiller et uavgjort resultat mellom Kattem og Fart. Den andre forskjellen er at Kattem er strammere bakover med sine 3 i snitt. Men når de likevel slipper inn 3 ganger så mange mål som de scorer så blir det ikke mange poeng. Hittil veldig forutsigbart.

Trondheims Ørn:                                                                                                           Har greid en seier mot Fart, men bortsett fra det har det vært mange skrekkelige resultater. Er det tredje og siste laget som har sluppet inn altfor mange mål til at man i hele tatt kan snakke om å få resultater i form av poeng. Vi er rimelig sikre på at kvaliken i år blir med trøndersk innhold.

Kolbotn:                                                                                                                        Som vi skrev allerede i mars så har ikke dette laget målscorere. Dette ser vi igjen på tabellen der de og Ørn er de lagene som scorer minst. Men forskjellen til Kolbotn fra de andre bunnlagene er at de greier å holde antall baklengs til nærmest 1 pr kamp. Noe som er samme kvalitet som topplagene. Da gjelder det å få ballinnehav og sjanser om til mål så blir det flere poeng. Men altså dette spådde vi allerede for lenge siden.

Amazon:                                                                                                                         Ser mange, dem selv medregnet har hatt stor tillit til Amazon i år. Vi tippet de på 9, og ser ingen grunn til å forandre på det tipset. De har sluttet å få de skikkelige smellene, og spiller jevne kamper mot mange lag.  Noe som også gjenspeiler seg i målforskjellen på 9-11. Tipper også i år at de tar et av topplagene, da særlig hjemme på Levermyr.

Røa:                                                                                                                                Har dratt med seg den forferdelige vinteren inn i seriespillet og har ikke vært til å kjenne igjen verken i spill eller poengfangst. Det var først nå i den siste serierunden de greide å få positiv målforskjell. Vi tippet de på forhånd på 3 plass, og vi tror fremdeles de kan greie det. Men nå er det ikke lenger opp til de, men om motstanderne taper mange nok poeng til at Røa kan ta de igjen. Og det krever også selvsagt at Røa vinner kamper fremover. Mange kamper.

Vålerenga:                                                                                                           Nykommeren som vi faktisk hadde veldig tro på slår til som forventet. De har spilt veldig mange jevne kamper, og plukket jevnt og trutt med poeng. Dog er over 2 i snitt bakover for mye, men når man ikke valgte å forsterke forsvarsleddet før årets sesong så blir det kanskje slik.

Arna Bjørnar:                                                                                                                  Er oppe der de bruker å være. Det vil si ikke helt øverst. Gårsdagens tv-kamp er AB i et nøtteskall. Spiller på høyde med de beste, men tar ikke vare på muligheten når de får den f.eks alene med keeper. Med Røas fall så har de en gyllen mulighet til å endelig få medalje, hittil er alt opp til de selv.

Sandviken:                                                                                                                        Er laget som hittil har gjort våre tips til skamme ved at vi tippet de nede på 10 plass. Har hittil i sesongen hatt veldig mye flyt. Er helt oppe på 4 plass påtross av å ha sluppet inn nesten 2 i snitt. Dermed er de veldig avhengig av å score mange mål, noe de har gjort hittil.

Klepp:                                                                                                                              For Forza som tippet Klepp på en 5 plass er det ingen overraskelse at de ligger helt oppe på 3 plass for øyeblikket. For lag som forsterker seg der de trenger det ender det som regel slik. Har vært solide og nå i sist runde fikk de også en pen målforskjell.

Stabæk:                                                                                                                           Er selvsagt der oppe hvor vi forventer de, men har allerede avgitt skuffende 4 poeng. De er solide men har fremdeles et for lavt bunnivå som fører til uavgjort resultatene nå innledningsvis. Har nesten et ekstra poeng ift målforskjell. Er nok ingen i Stabæk som hadde sett for seg at serielederen var fra Romerike nå 1/3 inn i sesongen. At trener Eide nærmest slakter de i pausen igår på TV hjelper heller sikkert ikke på.

LSK:                                                                                                                                 Er med i toppen der vi trodde de kom til å være. Å lede serien uten å ha tatt ut makspotensialet er noe å ta med seg videre utover sesongen. Største forskjellen på laget hittil er at de ikke avgir poeng i kamper de sliter mot dårligere motstand. Nå sist eksemplifisert mot Kattem. Liker måten de prøver å få igang hele stallen, noe som vi er sikre på vil gjøre at de er mer stabile i prestasjonene enn foregående år.

Denne nåværende tabellen kan være noe misvisende i den form at noen lag har hatt en vesentlig enklere ferd enn andre lag. Vi registrerer at Sandviken og Klepp har hatt et meget lett program hittil, og kan være noe kunstig høyt oppe på tabellen. Samtidig har alle topplagene møtt hverandre, og tatt poeng fra hverandre slik at tabellen også kan være noe kunstig jevn hittil. Tiden vil vise hvem som mener alvor og hvem som kun er en vårlig utblomstring.

Den belgiske sangeren Wouter De Backer, bedre kjent som Gotye, sier det beskrivende:

Somebody that I used know,                                                                                             And I wouldnt catch you hung up on somebody that you used to know.

Vi kjente ikke igjen jentene i dagens kamp. Overskriften refererer også til dette, da twilight zone på godt norsk betyr ingenmannsland.

Det er selvsagt ting vi skal ta med oss. Som klisje`n å vinne på en dårlig dag. Vi noterte oss selvsagt at vi hadde spillere på benken som normalt ville startet. Vi fikk høre på tribunen at de satt der pga småskader, men ville startet om det var mot de beste. En god avgjørelse i våre øyne. For det var ikke det som gjorde at vi spilte en hårreisende dårlig kamp.

Det er to grunner til de sterke ordene. Alle som har spilt og spiller fotball vet at når det er kamp mot en antatt dårligere motstander så er det man kan tape en slik kamp på innsats, engasjement og duellspill. Når man da vet dette på forhånd så er det veldig irriterende å se at i hele første omgang så er det dette som skjer. Ingenting irriterer supportere mer enn når man ser slikt.

Det andre for dagen er evnen og egenskapen til å stå frem. Både i toppkamper og når det butter litt imot mot dårligere motstand. Det å vise verbalt og gjennom handlinger på banen at her bestemmer vi og her vil jeg gå foran for å vinne var mangelvare idag. Hadde vi ikke på forhånd visst hvem som er aktuelle landslagsspillere så hadde vi ikke greid å plukke de ut basert på denne kampen. Med det mener vi at det er i slike kamper de beste på laget må ta tak og stå frem, ikke bli en av mengden.

Vi ble idag reddet av et kanonskudd fra Julie, samt at vi har kvalitet å sette innpå mot slutten.

I skrivende stund greide Stabæk kun uavgjort borte mot Arna Bjørnar, og dermed er vi serieledere igjen. Takk for det !

For første gang hos Forzakvinnefugla får en artist/gruppe overskriften for andre gang. Vokalisten i denne gruppa har også kjørt solo under navnet Sting, men var også stemmen i the Police.Vi har nettopp bivånet årets første tv-kamp, og det betyr at man får se og høre alt. The Police sine ord er :

Every breath you take,                                                                                                  every move you make,                                                                                                    every bond you break,                                                                                                   every step you take,                                                                                                           I`ll be watching you.

Noen motstandere er slik at man vet på forhånd at man slipper å pusse skoene, men heller brette opp ermene og krumme nakken. Noen kamper er slik at det ikke alltid er de med best teknikk eller ro i spillet som vinner, men de som står opp og gir ut noen karameller.  De fleste med kjennskap til Toppserien vet at Amazon borte er en slik kamp. En slik kamp der finspillet sjelden sitter, men det viktigste er å ha 3 poeng i lomma når man drar hjem igjen.

Derfor er det gledelig å se at jentene gjør nettopp dette. Dagens kamp var ingen højdare spillemessig, men vi kom, vi spilte og vi vant. Vi gjorde rett og slett det vi kom for å gjøre. Det er godt synlig at vi har matchvinnere i begge ender i år. Korpela som ikke har mye å gjøre totalt under kampen gjør akkurat de gode redningene som var grunnen til at hun var ønsket i klubben. Og trener Knudsen sier veldig godt til NRK etter kampen at denne kampen viser hovedforskjellen fra fjorårets og årets lag. Vi er enige!

Samtidig så synes vi Lene på midtbanen var god. Løper veldig riktig uten ball, dekker mye rom og er rolig og konstruktiv med ball. Lenge siden vi har sett Lene så frisk som denne våren. Du er på gang, Lene!

Sist så la vi også merke til at unge Julie tok vare på sjansen hun fikk idag. Rolig med ball og hard i duellene om nødvendig. Morsomt å se at trenerne gir ungjenter tillit i slike kamper og at de innfrir.

Selv om vi har nevnt tre spillere så er dette først og fremst en lagseier som smaker godt. Slike kamper er alltid deilige å vinne, der man i garderoben kan sitte skulder mot skulder med lagvennindene og vite at denne krigen vant vi. Samtidig som det gir en ny dimensjon å kunne fighte på lik linje med et av de beste fysiske lagene i ligaen.

Som vi skrev i forrige innlegg så er dette starten på hverdagskampene. Det er her de fleste av poengene ligger, og vi har nå tatt første steg på veien for å vinne disse også.

Som nevnt lengre oppe så har tittelen mye med at dette var tv-kamp. Mange har kritisert NRK tidligere, men dagens sending var pur klasse. Knut Tørum leverte så til de grader som kommentator, kameravinklingene var gode og innholdet i pausen var sterkt.         Måtte dette bare fortsette!

Og tilslutt litt informasjon til Røa: Serien har startet!

Som de toppidrettsutøverne vi er så har vi brukt gårsdagen til å suge på karamellen etter den solide kampen mot Arna Bjørnar, mens vi bruker søndagen til å nullstille oss og se fremover.

Til nå har vi kanskje møtt de antatt tre beste lagene, samt to lag som vil befinne seg i andre enden av tabellen. Det har gitt småpene fire seire og 12 poeng.

Men hva venter oss fremover?

Nå kommer en lang rekke med kamper mot lag som de fleste forventer havner rundt midt på tabellen og som de fleste forventer at jentene skal slå. Dette er vanskelige kamper fordi den ekstra motivasjonen man får mot topplagene ikke kommer gratis, samt å ha den ekstra forventningen om at dette er lag man skal slå kan noen ganger være hemmende.  Samtidig er dette meget viktige kamper, fordi det er så mange av disse lagene og dermed er fallgruvene mange.

En medalje tapes ikke med tap på Nadderud, men den tapes på å rote bort for mange poeng mot middelshavsfarerne. Bare spør Stabæk anno 2011 som slo Røa i begge sine kamper, men tapte for mange poeng i andre kamper.                                                           For topplagene handler det i stor grad om hvor mange poeng man taper i stedet for hvor mange man får. Derfor er f.eks en uavgjort i større grad mer krise for et topplag enn for et poengjagende bunnlag.

La oss ta et eksempel fra årets serie. Røa har kommet skjevt ut med sine 3 uavgjorte, et tap og en seier. Maksimalt kan man ta 66 poeng i Toppserien. Hvis vi ser hvor mange poeng som kreves for gull i de foregående sesongene så er det ca 55-56. Det vil med andre ord si at man ikke kan avse flere enn 10-11 poeng. Røa har allerede mistet 9!

For å understreke hvor viktige disse kampene er for vårt lag så har vi sett på hvordan det har gått mot disse lagene i fjor. Fra fjorårets tabell har vi tatt ut nedrykkslagene L/G og Medkila, samt de to topplagene Røa og Stabæk.                                                               Resten har vi vært så freidige å kalt middelshavsfarere i den sammenheng at om man skal ta medalje så er dette lag man ikke kan tape for mange poeng mot.

Vi tapte poeng mot følgende lag i 2011:

AB: 2 tap = 6 poeng                                                                                              Sandviken: U hjemme = 2 poeng                                                                                   Klepp tap borte = 3 poeng                                                                                          Kolbotn: 2 tap = 6 poeng                                                                                                  TØ: tap borte = 3 poeng

Det vil si at 20 poeng gikk bort mot lag som enten ligger rundt oss eller litt lenger ned. Dette bør være motivasjon for jentene som nå skal ut i en lang rekke med motstandere som man på forhånd burde slå.

To whom it may concern,                                                                                                      I think I lost my way,                                                                                                            getting good starting over,                                                                                                 Im learning to walk again.

Dagens overskrift og musikktekst som beskriver dagens situasjon kommer fra USA og har opphav fra Grunge perioden. Bandets navn kommer fra 2 verdenskrig og er det piloter kaller uidentifiserte flyvende objekter. Vi prater selvfølgelig om Foo Fighters.

Etter et tap er det superviktig å komme seg opp på hesten igjen, revansjere tapet, vise tilhengere og motstandere at de fremdeles er med. Man karaktiriserer alltid gode lag etter evnen til å slå tilbake, og der kan ingen klage idag.

Det gleder oss spesielt at det virker som jentene tok utfordringen vi gav de i siste innlegg på strak arm, og var gode på akkurat de punktene man må være gode på når man møter et lag som Arna Bjørnar. Det er også godt at de tingene som har preget LSK Kvinner i 2012 var tilbake. Slikt forteller oss at det var en revansjesugen gjeng og at Nadderud kun var et feilskjær.

Over til dagens kamp. Vi står godt oppe i AB sine angripere, og faller raskt av når det slås i bakrom. Dette medfører at vi har god kontroll på de, og det sprer seg en trygghet i laget som vises særlig i midtbaneleddet der vi vinner kampen fullstendig. AB blir løpende i mellom, mens vi triller ball. Særlig var første omgang god på akkurat dette. Andre omgang blir det litt mindre overlegen ballbesittelse, og ballen i bakrom blir benyttet litt oftere.

Det er morsomt å se at våre motstandere har enorm respekt for våre angripere og pakker de godt inn. Da blir det selvfølgelig rom andre plasser som jentene benyttet seg godt av. Fint å ha evnen til å justere etter motstanderenes taktikk.

Vi føler at dagens kamp viser at vi ikke blir å kødde med i år. Dette er ingen knall kamp fra jentenes side, heller en OK +++ kamp. Men det var i slike kamper i fjor vi enten spilte uavgjort eller tapte. Men nå står forsvaret godt oppe i angriperne, da særlig Marit som skaffer laget mange brudd med å ta fra de ballen. I tillegg har hun en giftig fot både på dødball og i spill som er herlig å se på.

Midtbanen viser igjen kløkt ved å holde laget samlet, vinne midtbanekrigen, lese kampbildet og dermed ha stort ballinnehav. Å ha en spiller som nærmest kan stå i midtsirkelen å prikke krossere til kantene som Mari gjorde kampen gjennom er en blanding av effektivitet på banen og en god opplevelse fra tilskuerstolen.

I angrepet viser det idag viktigheten av å ha flere strenger å spille på. Idag var det Isabell som hadde dagen gjennom å vise stor kraft i dueller, hurtige løp i bakrom og sliting i motstanderne. Det gjør selvsagt heller ingenting å dra til med strak vrist fra 25m kontant i mål bak en meget god AB målvakt. Alt i alt en god kamp der vi viser at vi har mer trykk i spillet enn AB.

Det er deilig å være oppe og gå igjen !!

Fotball er noen ganger en følelsesmessig berg og dalbane. Hittil i år har vi vært mest på den høye bølgen, men idag tok vi oss en tur nedover. Vi lever lenge med et tap borte mot Stabæk, men vi vil jo se at jentene vinner hver kamp de spiller.

Så til overskriften. Idag skulle man tro at spillerne går på Steinerskolen. For de som ikke er kjent med hva den type skole kan tilby så er det muligheten for at et hvert individ kan slå gjennom med sin egen plan. Og slik var dagens første omgang, samtlige 11 spillere hadde sin egen plan. Så resultatet av at noen presser mens noen senker seg blir alle treneres skrekk, nemlig strekk i laget. I tillegg så manglet evnen til å spille hverandre gode.

I sum blir dette at Stabæk var et langt bedre lag enn oss idag. Selv om vi kom oss langt bedre i 2 omgang så er helheten av denne kampen slik at vi vet de kan så mye bedre.

Heldigvis er det kun 4 dager igjen til neste kamp, hjemme mot Arna Bjørnar på lørdag. Det er en glimrende mulighet til å hevne seg for denne kampen. Men da er det viktig med to ting. Nemlig det å lære av dagens kamp, rett og slett få noe positivt ut av et negativt resultat. For å få til dette trenger man “doers, not talkers”. På godt norsk, ikke bare prat, men få det ut i handlinger. Og det er vi brennsikre på at jentene får til.

Altså en liten utfordring til jentene på tampen her altså.

Tilslutt registrerer vi et uavgjort resultat på Sofiemyr, ikke dumt!

Vi har full pott etter 3 serierunder. Vi er laget med best målforskjell og laget som scorer mest mål. Vi er med andre ord akkurat der vi skal være.

Stabæk er nok smertelig klar over at om de taper så er de 5 poeng bak, noe de ikke de villeste tanker hadde sett for seg på forhånd.

Det er deilig å kjenne på følelsen av å kunne dra til Nadderud på tirsdag og ikke måtte noenting. Vi har stilt oss i den posisjonen at vi ikke må vinne, slik som de andre årene, for å henge med. Det er utrolig deilig, og jeg håper vi utnytter det! Slippe skuldrene ned og bare kjøre på uten noe press. Det er deilig det!

Fugla på topp!

The future`s in the air, can feel it everywhere                                                                blowing with the wind of change.

I tradisjonen tro så starter vi også opp denne gangen med en tittel og noen linjer fra en låt som vi føler beskriver dagens kamp mot regjerende seriemester Røa. Selv om dagens band er av typen tysk hardrock og dagens låt er skrevet i forbindelse med Berlinmurens fall, så kan den også relateres til dagens match. Kanarivinden blåser over banen om dagen og Røamuren falt så det sang. Vi prater selvfølgelig om bandet the scorpions og låten wind of change.

De fleste visste på forhånd at med seier her så ville Røa havne et stykke bakpå poengmessig og den gule vinden ville bare vokse seg sterkere og seriestarten bare se enda bedre ut. Ekstra morsomt er det at i forhold til fjorårets seier som vi hadde griseflaks på så var det denne gangen fullt fortjent og overtaket i banespillet var større enn resultatet tilså.

Kampbildet ble veldig likt fra vinterens treningskamp. De tar ledelsen, vi henter opp.      Røa blir slitne utover og våre spillere tar mer og mer over. Røa har tydeligvis fått veldig respekt for oss, for allerede 5 minutter ut i 2 omgang på stillingen 2-2 så får deres keeper irettesettelse av dommeren pga drøying av tid. 5 minutter ut i 2 omgang altså. Folk på Røa har også tydeligvis fått med seg at våre angripere har åpnet den berømmelige målkontoen for de prøvde å ha mange spillere rundt vårt spisspar til enhver tid. Noe målprotokollen forteller at de ikke lykkes helt bra med.

Vi som tribuneslitere tar med oss en hel del fra denne kampen. 3 supre poeng. Viten om at kampbildet igjen viser at jentene er meget godt trent. God psyke og innstilling ved å ta igjen en ledelse to ganger, og sist men absolutt ikke minst en herlig vilje til å jobbe sammen mot 3 poeng. Og det siste vil vi dvele litt ved. Det virker som jentene har sett verdien av å dra lasset sammen og stå på for hverandre. Noe som også sees gjennom uttalelser fra Herlovsen og Pedersen i media der de roser hverandre når de selv skårer, og roser laget som gir de sjanser. Dette er utrolig morsomt å se, og varmer våre hjerter enormt.

Noe helt annet som vi har registrert er også at grunnspillet sitter mer og mer. Det spilles trekanter, man vender ut motstander og selv i litt trange situasjoner ser man etter den konstruktive løsningen. Det må være et mareritt for en motstander å skulle passe på sitt  eget bakrom samtidig som man må presse løpsvillige spillere som spiller ballen raskere enn beina går bortover bakken.

Vi takker for nok en underholdende fotballkamp og registrerer at utviklingen går riktig vei.

Sammen er vi gode!

Dette er det alle spør seg etter at vårt J19 landslag mistet EM-sluttspillet i siste minutt i denne ukes kvalik-kamper. Hvis vi da samtidig tar med at J17 landslaget ikke maktet å kvalifisere seg og ble avkledd av Frankrike tidligere i vinter så kan man kanskje ane en tendens. Men man skal ikke gå lengre tilbake i tid enn sist sommer da J19 tok sølv i siste mesterskap. Så ting er ikke helsvarte. Men om man tenker på A-landslagets prestasjoner de siste årene så har aldersbestemte landslag vært beholdningen for optimisme og tro på en god norsk fotballfremtid.

På seniortrinnet har diskusjonene vært mange rundt at spillere slutter rundt 22-23 år, samt at ressursene ikke er store nok i Toppserien.                                                                        Hva så med de yngre klassene? Der har vi vært meget godt representert resultatmessig, men altså har nå våre siste årganger ikke maktet å kvalifisere seg. I disse årgangene er det jenter som går på idrettsgymnas i tillegg til vanlig klubb/landslagsfotball. De har en veldig fin tilrettelagt hverdag for fotball. Vi ser også at antall samlinger og landskamper i disse årene er meget konkurransedyktige sammenlignet med andre nasjoner.

Tendensen er klar både på aldersbestemte trinn og på seniortrinnet at nye nasjoner kommer opp og kvalifiserer seg til mesterskap.  Mange mener at dette er fordi mange nasjoner nå tar kvinnefotball mer seriøst, og de har nok mye rett. I fremtiden vil vi se en større og bredere konkurranse også i kvinnefotballen. En rød tråd blant de nye nasjonene som kommer opp er ballspillende nasjoner fra sør- og øst-europa. Stikkord er teknikk og gode ferdigheter med ballen i laget. Og de har ikke nødvendigvis blitt bedre fordi de har mest penger, men fordi de har blitt bedre ballspillere enn oss.

Så hvor trykker skoen?                                                                                                         Jo, i innholdet på treninger. Hva man fokuserer på og hvordan man legger opp treningene. Vi gråter innvendig når vi hører trenere prate om alle de tingene de skal gjøre uten ball og hvordan de skal demme opp for motstanderen.                                                          Fokuset må være på det å få opp egne kvaliteter med ball og dermed gjøre det vanskelig for motstanderen på den måten. Det er ingen motsetningsforhold mellom det å skaffe seg resultater og det å prøve å spille ballen i eget lag. I år 2012 håper jeg vi får høre mer om teknikk og ferdigheter enn organisering og struktur av dagens trenere.

Spillerutvikling og trening av yngre lag må få en høyere stjerne i Norge om man skal krabbe oppover igjen. Når man vet at den motoriske gullalderen er mellom 8 -12 år (alderen der man best lærer nye ferdigheter) og at i denne perioden er det som regel uskolerte foreldre som trener barna så skjønner man at her må det en fokusendring til. Legger man i tillegg til at trenden i dagens Norge er at gymtimer på skolen nedprioriteres og at data / stillesitting har en økende del av hverdagen så har man en godt stykke arbeid foran seg.

De klubbene som raskest skjønner at en god SFO kombinert med gode trenere i yngres avdeling kommer til å få et konkurransefortrinn større enn alt annet i fremtiden.                 Det største eksempelet på nettopp dette finner vi på det mange kaller tidenes klubblag Barcelona. I årets startoppstillinger fra de har 9 av 11 spillere kommet fra egen avdeling.

Punktene som har vært diskutert hittil er langsiktige punkter som det tar tid å innarbeide og som det tar tid å høste frukter av.

Hvordan er  ståa i dagens klubber og NFF?                                                                        Vi i FKF har gitt opp at det kommer noen konstruktive og spenstige forslag fra NFF sin side. Vi tror at NFF ikke våkner før de gjentatte ganger får høre samlet fra klubbene hva de må gjøre. Men som i forrige blogginnlegg så spør vi oss om hvor stort press klubbene har lagt på NFF. Et klokt utsagn er nemlig at den som tier, den samtykker.

Vi savner et samarbeid tvers av klubbene, initiativ til å sette seg sammen og samlet fortelle NFF hva klubbene ønsker av tiltak for å fremme kvinnefotballen. Så langt sitter hver klubb på sin tue og nærmest er helt tyste.                                                                               Hvor er meningene og entusiasmen for eget produkt?                                                      Det ser dessverre slik ut at ingenting blir gjort før man legger press rundt enkeltsaker og områder, og dermed er det ekstra synd at klubbene i kvinnefotballen tilsynelatende har samarbeidsvegring og lite ferdigheter til å samlet stå sammen om ting de vil fremme.          I våre øyne burde dette være høyeste prioritet for et organ som serieforeningen.

Har du meninger om dette vil vi gjerne høre de!

Med ny rettighetshaver for damefotballen tennes nye håp om at våre jenter kommer frem i lyset, og da gjerne på tv-skjermen.  Forhåpningene til at NRK vil forvalte dette produktet bedre enn konkurrent TV2 er store hos veldig mange. Men det er fremdeles mange som frykter at damefotballen fremdeles vil være i skyggenes dal, langt bak våre herrer eller andre idretter som alpint, håndball og nasjonalidretten langrenn.

Men hva kan vi forlange og kreve av media i 2012?

Først la oss gå en tid tilbake. En tid der vi er i verdenstoppen med landslaget og det å kvalifisere seg til mesterskap er en stor selvfølge. Klubber og landslag får mye igjen for lite siden det nesten ikke er andre som satser like mye på damefotball som det Norge gjør. Ting går av seg selv og resultatene kommer på løpende bånd. Hvem husker ikke blide fotballjenter under og etter endt mesterskap?  Bare blide ansikter og ingen sure miner da.

Situasjonen i dag er en helt annen. Resultatene uteblir og ting går slettes ikke så lett som før. Grunnene er mange og de skal ikke vi gå inn på her.

Det vi derimot må gå inn på er dagens konkurranse i medialandskapet.                          Her konkurrerer vi om sendetid og spalteplass på lik linje som vi konkurrerer om poeng på banen. Andre idretter i Norge ønsker også mer media og gjør det de kan for å komme dit de ønsker.

Men hvordan angriper vi det at vi ikke får så mye oppmerksomhet i media som vi ønsker? Det vi ser i dag er stort sett klaging over lite sendeflate på tv eller mangel på satsing fra NFF. Vi har til gode å se noen saker som forsøker å belyse damefotballen i positive tegn og dermed skape entusiasme. Slik klaging, med god grunn eller ikke, blir over tid oppfattet som sutring. Siden det faktisk er klubbene som økonomisk står bak SFK så kan man jo lure på hva de måtte mene om at deres tilsynelatende eneste virkemiddel er å uttale seg om mangler og ting man ikke får til. I deres egne vedtekter står det at et av foreningens formål er gjennom konstruktiv og fremtidsrettet samarbeid å være en pådriver for utviklingen av kvinnefotballen.                                                                                           Da hadde det vært fint om dette formålet kom frem litt oftere fra den kanten også.             Vi vil ha mer positivitet, optimisme og tanker som kan vekke oppmerksomhet.                Slik det er nå så er damefotballen de som sutrer, og ting blir verken bedre eller folk blir mer interesserte i oss av den grunn.

Tar vi det for gitt at gamle meritter med landslaget, samt at vi er i besittelse av en stor del av idretten i Norge automatisk skal gi oss denne interessen fra media?

Kan klubber som ikke greier å levere et kampreferat fra eget lag eller oppdatere om nye spillere etc på sin egen hjemmeside forvente eller enda verre forlange at media skal stille opp?

Kan klubber som ikke evner å få frem til sitt nærmiljø hva som rører seg  i klubben kreve mediadekning?

Heldigvis er det ikke slik i alle landets toppserieklubber, men en stor del har det slik.       Men man kan faktisk spørre seg om hvor god innsats hvert enkelt lag gjør på det å profilere seg. Vi sitter igjen med en følelse av atmange av klubbene i Toppserien forventer at NRK skal løfte serien, skape interesse og få pengene til å strømme. Vi tror derimot at ting ikke vil forandre seg før det skjer en forandring i klubbene på profilering og mobilisering. Et poeng i denne debatten er at NRK som i et ledd i flere av sine krav til Toppserieklubbene foran sesongen skal gi en tv-kamp til den klubben med best arrangement søknad. Vi har fått inforamsjon om at det jobbes hardt i mange klubber rundt denne konkurransen. Men da spør vi, hvorfor kan man ikke jobbe like hardt for alle de andre kampene også?

For å slukke denne brannfakkelen før den i det hele tatt blir tent så vil vi understreke at vi også er av den oppfatning at vi er altfor langt nede på medias prioriteringsliste.             Men som dere skjønner er vi uenige i hvordan representanter for damefotballen fremstår på akkurat dette.